Hamsterhjulet er en vane, og desto like utfordrende å endre som andre vaner.

Mange føler vi at vi lever i et hamsterhjul. Vi løper mellom lister av “jeg burde jo gjøre det”, “jeg må”, “jeg skal”, “de trenger det av meg selv om jeg ikke orker”, og slik fortsetter det.

Vi har ofte tusen gode grunner til å fortsette i dette hamsterhjulet, selv om vi helst ønsker å komme oss ut.

Noen av oss, tar steget og sier at “nok er nok”, jeg hopper av, kanskje det betyr å bytte jobb, kanskje betyr det å starte å jobbe for seg selv, og uten at vi legger merke til det har vi hoppet inn i et nytt hamsterhjul, det er bare en ny farge på det.

Å forlate et hamsterhjul uten å gå inn i et nytt krever en del mer arbeid enn kun én beslutning. Det handler om å endre de daglige rutinene som skjer på automatikk hver dag, det handler om å se innover i stedet for utover.

Det er hvert fall min erfaring. Jeg er skyldig i å bytte farge på hamsterhjulet.

For 1,5 år siden så hoppet jeg ut av et hamsterhjul. Hamsterhjulet jeg var stuck i var “den faste jobben som gjorde at balansen mellom jobb og privatliv ikke var håndterbar”. Jeg følte ikke jeg presterte på mitt beste noe sted, og jeg følte ikke at jeg strakk til. Til slutt møtte jeg veggen.

Når jeg kom meg på beina så tok jeg et valg om å slutte i jobben, hoppe ut av dette hamsterhjulet.

Ganske tidlig etterpå startet jeg på min gründerreise. Jeg har absolutt fått mer tid med min familie, og hovedmålet mitt med kortere barnehagedager har jeg nådd, men likevel innser jeg at jeg hoppet inn i et nytt hamsterhjul. Ny farge, litt annen oppbygging, men fortsatt det gamle hamsterhjulet som jeg prøvde å forlate, la oss kalle dette hamsterhjulet, gründerlivet.

Så kan man si “gründerlivet krever mye”, og ja, det er helt sant. Det er en livsstil. Men - hvis det gjøres riktig så trenger det ikke være et hamsterhjul der du føler du springer beina av deg uten å komme noe sted.

For det handler om så mye mer enn jobb. Det handler om hvor hardt du presser deg på trening, det handler om hvor hardt du presser deg på hverdagslige aktiviteter, sosiale sammenkomster, fiksing av hjemmet, planlegging, pluss pluss. Og kanskje viktigst av alt - det handler om det som skjer oppe i hodet. Er det ro eller er det et tankekaos?

Igjen “jeg burde…”, “jeg skal bare…”, “hun trenger meg”, og slik fortsetter det.

Jeg har lenge hatt vanskeligheter med å finne ro. Det har vært et tankekaos som ikke ligner grisen, der tankene baller på hverandre og hodet får aldri slappe av. Det føltes som at all kreativitet forsvant, gleden forsvant, lykken i livet forsvant. Forskjellen fra “fast jobb”-hamsterhjulet er at det ikke har vært frustrasjon over andre mennesker, skuffelser og jeg har vært mindre lei meg. Men - jeg har absolutt hatt andre ting som har tatt plassen. Jeg føler dette hamsterhjulet er mer “stabilt”, ettersom det involverer færre mennesker, men hamsterhjul er hamsterhjul, det er slitsomt i lengden, og ikke holdbart.

Rett før årets sommerferie startet tok jeg et valg om å koble totalt av fra jobb. Nada niks jobb. Jobbsituasjonen skrek ikke akkurat, “det er smart å ta tre uker ferie”, men jeg kjente på hele meg at det var det riktige, selv om det var ubehagelig. Jeg var superstreng i starten og det var absolutt null jobb; ikke i tankene, ikke på papiret, det ble ikke snakket om jobb. Totalt fri. Og i det valget har jeg ubevisst klatret rolig ut av hamsterhjulet gjennom sommeren, og funnet et stødig og stabilt fotfeste på utsiden. På bakken. Den du kjenner under beina. Den som av og til gjør vondt fordi du har stått for lenge, og samtidig er helt nydelig å løpe på. Av og til er det sand og ulendt terreng, mens andre ganger er det hard asfalt, og du vet akkurat hva du får. Den bakkekontakten har jeg skapt i sommer. Gjennom ro.

Og for å beskrive hvor viktig og stort dette er for meg, så kan jeg si at jeg aldri har hatt denne roen før. Det har alltid, uansett jobb, vært et jag. Denne sommeren har jeg ved flere anledninger sitti og lurt på “hva jeg skal gjøre”, fordi jeg ikke har noe å bruke tiden på. Jeg er nemlig ikke vant til å gjøre ting kun for å ha det gøy.

Nå har jeg vurdert å ta opp en drøm jeg alltid har hatt, nemlig å spille piano. Jeg elsker å synge, men det er bare så mye jeg gidder å synge til andre låter. Jeg har alltid drømt om å spille noe selv. Så i disse dager er jeg rundt og sjekker opp ulike pianoer, og det har allerede fått en tiltenkt plass i stua.

I tillegg har jeg følt en enorm mestringsfølelse over å potte om en plante som har skreket i mange måneder om litt omsorg - som jeg ikke har tatt meg tid til tidligere. Den planten ble fikset fra et stort kaos, til seks flotte planer som nå lever livets glade dager, og det blomstrer stadig nye tilskudd. Den mestringen og gleden ved å potte om noen planter kan ikke beskrives som noe annet enn magisk. Jeg ringte min mor og var så stolt at jeg hadde nesten ikke ord. Over å potte om en plante! Haha! Nå tok jeg meg tid til å gjøre det, og det ga meg mye.

Jeg har vært litt redd for overgangen mellom ferie og hverdagen. Det har blitt helt klart for meg at jeg trenger å ta med roen inn i hverdagen, dersom jeg skal ha et godt liv. Jeg må fortsette med beina godt plantet på jorda.

Nå er jeg tilbake i hverdagen, med sjonglering av alle daglige oppgaver, og jeg har begynt å finne min måte på å ta roen med inn i hverdagen.

En ting jeg har avdekket, som jeg nevnte litt i stad, er at det handler ikke kun om jobb.

La oss ta et sekund til å snakke om trening. Jeg elsker å trene, løpe spesielt. Det er min terapi, mitt fristed og min gledearena. Jeg elsker å løpe intervaller med blodsmak i kjeften, presse meg til det ytterste - det er deilig. “Smerte er deilig” har jeg på en quote hengende på veggen.

Når jeg tar en titt på min sportklokke med alt for mange fansye data, får jeg vist rett i fleisen at jeg ligger på for mye hard trening, og alt for lite rolig trening. Selv treningen har vært en del av mitt hamsterhjul; treningen som jeg elsker.

Jeg har nå planlagt den kommende høsten, og når jeg tidligere har stilt spørsmålet “hva skal jeg gjøre, og hvordan skal timeplanen se ut?” så fylles kroppen opp av aggresjon og hat. Nå har jeg vridd spørsmålet “Hva ønsker jeg å gjøre? Hva gjør meg glad og hva er gøy? Hva kan jeg gjøre mer av, og hva kan jeg utelate som jeg ikke liker?” Formålet er ikke kun å leve livet på en rosa sky og håpe at businessen lever, men jeg stoler på at universet sender meg de riktige signalene på hva som er rett for meg å bruke tid på i min situasjon. Etter å ha sett den nye timeplanen er jeg sikrere enn noen gang at dette er riktig måte for meg å jobbe på.

Så hamsterhjulet er en vane, og det handler om de små detaljene i det vi gjør, i rutinene våre. Det handler om å gjøre justeringer på de tingene vi bruker mest tid på, slik at vi kan bruke mesteparten av tiden vår på å gå sakte, så vi har overskudd og energi til å sprinte når det kreves eller ønskes. Det er bare så og så lenge vi klarer å spurte på maks kapasitet, så hvis vi ikke har nok rolig trening, så vil vi ikke nå våres maks når vi prøver fordi vi er for slitne.

Det handler her, som med mye annet, om kontraster. Vi må lade for å ha muligheten til å makse når vi ønsker det, og forholdet mellom dem bør være i stor grad rolig trening, med noen spurter innimellom. Jeg tror de fleste av oss opererer motsatt; vi spurter dagen lang, også prøver vi å roe ned i for eksempel ferier, men vi klarer hverken å spurte dagen lang eller å roe ned i ferier, så alt blir halvveis.

Så mitt håp er at både du og jeg, blir bevisste på alle de forholdene som skaper vårt hamsterhjul, slik at vi kan ta aktive valg for å tre ut av hamsterhjulet å skape en mer harmonisk hverdag, hvor det er plass til både å makse og gå rolig.

Jeg er på god vei for egen del. Etter tre uker koblet av jobb, har jeg nå endret treningsrutinen til å innbefatte mest rolig trening, og færre hardøkter; og de rolige øktene er enda roligere enn hva som har vært normalt. Jeg stiller andre spørsmål når jeg skal jobbe, og gir universet mulighet til å sende meg svarene for jeg vet at jeg har de i meg. Jeg har koblet fra strømmen på tankegeneratoren, og har ikke planer om å skru den på igjen. Om den av og til feilkobles, og prøver å generere et tankekaos, så er planen å slå den stille av.

Livet er til for og leves. Vi vet ikke hvor lenge vi har her, så vår viktigste jobb er å skape et liv som vi elsker å leve, på våre egne premisser, omringet av de menneskene vi elsker.

La oss koble ut strømmen på hamsterhjulet, og lade opp for det som måtte kreve det lille ekstra.