Jeg ga slipp på en drøm som ikke var min

Kanskje du må treffe bunnen før du virkelig kan se djevelen i øynene – den som holder deg tilbake?

"Djevelen" er et sterkt ord, men jeg synes det passer her.

Mange av oss har noe som holder oss tilbake. Kanskje vi ikke helt klarer å sette fingeren på det, men vi har en anelse. Vi vet det, men vi unngår å møte det – inntil vi må.

Jeg har hatt en humplete gründerreise. Det har ristet, vært kaotisk, og jeg har flere ganger stilt meg selv spørsmålet: Hvorfor vil jeg stå i dette? Men jeg har visst at jeg vil fortsette. Det vil lede til gull, på et eller annet vis.

Gjennombrudd har kommet, steg for steg, men likevel har jeg følt at noe har holdt meg tilbake. Ikke noe som har med selve gründerlivet å gjøre, men noe dypere. Noe personlig.

Jeg har hele veien visst hva jeg egentlig vil gjøre, men har funnet grunner til å velge noe annet.
Min innerste drøm er å stå på scenen, men jeg har lagt den til side. Men du kan ikke skjule noe for hjertet ditt.

Jeg har tatt mange skritt fremover, justert, feilet, og justert igjen. Kanskje altfor mye, men det har ført meg dit jeg er i dag – fri.

Jeg har ikke orket å se "djevelen" i øynene. Jeg har funnet måter å håndtere det på, lært meg å leve med det, mens det i stillhet har dratt meg i retninger som ikke er mine. Og hver gang har jeg funnet gode forklaringer. Djevelen er dyktig på det.

Likevel har jeg fortsatt. Ett steg om gangen. Jeg har ikke alltid visst hvor steget ville føre meg, men jeg visste at jeg måtte ta det.

I går tok jeg et nytt steg – jeg deltok på et webinar om manifestering. Det er noe jeg er god på, men jeg har mistet litt av troen på det i det siste, så jeg trengte en oppfriskning. Du vet den følelsen når du bare "vet" at dette er riktig, at du må være der? Den hadde jeg i går.

Og jeg hadde rett.

Spørsmålene som ble stilt satte i gang kroppen. Hjertet hamret, og hodet åpnet seg opp.

Så kom det:
"Du skal ikke jobbe med tech."

Reaksjonen min?
"Hallo, vi hadde en avtale om å ikke tenke på det nå!"

"Du skal ikke jobbe med tech."

"Nei, kom igjen, vi er her for å være åpne nå."

"Tech er ikke din drøm. Det er noen andre sin drøm. Du henger fast for å ikke gi slipp på relasjonen. Det er det siste som binder dere sammen."

Pausen kom.
"Mener du dette?"

"Ja. Tech er ikke din drøm. Det er noen andre sin drøm."

I det øyeblikket falt puslespillet på plass. Alle brikkene.
Jeg trengte å se djevelen i øynene.

Jeg måtte innse at jeg har vært styrt av noe annet enn mine egne drømmer. Jeg har vært styrt av en personlig relasjon som det har gjort for vondt å gi slipp på. Men denne relasjonen – og behovet for å bevise noe – har ødelagt meg. Jeg har levd et liv som ikke er mitt.

Tegnene har vært der hele tiden. Jeg har vært på rett vei flere ganger, men en stemme har alltid trukket meg bort fra mine ekte drømmer. Den stemmen har formet valgene mine.

For første gang har jeg våget å møte blikket til den indre stemmen som har fulgt meg så lenge jeg kan huske. Kanskje helt tilbake til ungdomsårene. Den har påvirket meg i årevis, men jeg har ikke vært klar til å gi slipp. Det har vært for vondt.

Men nå? Nå gjør det for vondt å holde fast.

Så jeg sa høyt: "Jeg gir slipp", og jeg vet jeg må minne meg selv på dette om og om igjen.

Hva skjedde så? Mindre enn 60 minutter etter at jeg sa disse ordene høyt, fikk jeg en melding om en mulighet som kan forandre hele livet mitt. Om den gjør det, gjenstår å se.

Lærdommen er denne: Det er vondt å se djevelen i øynene. Kanskje vi må nå bunnen før vi er klare til å gjøre det. Men når vi møter den harde sannheten, åpner vi dørene til enorme muligheter. Da kan vi blomstre – som oss selv.

Hvis du kjenner på at noe skurrer i livet ditt, eller hvis du tenker at "det må finnes mer for meg", fortsett å ta stegene. Fortsett å gå fremover. Ditt gjennombrudd kommer. Verden vil aldri bli den samme når du finner din vei.

Jeg tror du er ment for noe mer. Noe unikt. Noe stort. Og jeg heier på deg.