Kundetilbakemelding fra Carl Fredrik Hersoug

Jeg har alltid følt at jeg har hatt en litt svak mentalitet når det kommer til simracing, så jeg var veldig glad og klar for muligheten til å få coaching av Benedicte. Samtidig har jeg levd noen år og kjenner meg selv. Jeg har konkurrert hele livet, og jeg vet allerede mye om hva som ikke fungerer for meg.

For å gi et par trivielle eksempler: overtro, som å måtte ha på seg det samme undertøyet eller utføre visse ritualer før løp, resonnerer ikke med meg. Heller ikke det å gjenta mantraer som "jeg er best" eller "jeg skal vinne". Jeg føler at jeg har nok innsikt til å vite når jeg kanskje er best, eller i det minste nær, og hvis jeg ikke er det, hjelper det ikke å si det til meg selv.

Jeg forklarte alt dette til Benedicte, og hun tok utfordringen med en gang. Hun har mange flere triks i ermet og klarer å finne ut hva som fungerer for hver enkelt person.

En av de første tingene hun lyktes med, var å få meg til å innse at selv om jeg trodde jeg gjorde innsatsen som krevdes for å prestere på mitt beste, så gjorde jeg faktisk ikke det. Det handlet ikke engang om mengden trening, men om å optimalisere det du gjør. Så jeg endret planene mine til et opplegg som var mer perfekt tilpasset mine forutsetninger og som spilte på mine styrker. Jeg opplevde selv at dette ikke bare hadde en effekt på kjørestilen min, men også ga meg større sinnsro i arbeidet mitt, fordi jeg visste at jeg hadde de riktige forutsetningene for å jobbe gjennom tilbakeslag underveis.

Deretter tok Benedicte tak i utfordringene min med nervøsitet. Her fikk jeg også noen forberedende triks. Selv om jeg kanskje aldri helt "kvitter meg med" nervene, følte jeg en større tro på at jeg ville levere og ikke gjøre meg til skamme på racedagen. Jeg tror aldri jeg har følt meg så trygg i en kvalifisering før – jeg bare kjørte som vanlig, og regnet med at en eller to runder var gode nok. Og jammen, både det første og siste forsøket var godt nok for pole position.

Et interessant poeng: Vanligvis liker jeg å ha all informasjon tilgjengelig og kanskje beregne risikoen basert på andres tider. Men før det siste forsøket denne gangen, føltes det mer riktig å slå av "black box" og bare "gjøre mitt, og så får resultatet bli som det blir". Da kunne jeg nyte to øyeblikk:
1. Å forbedre min egen tid.
2. Å sjekke etterpå at det holdt til pole position.

Jeg kan også nevne racestarten. Jeg hadde gått gjennom mange scenarier på forhånd, og det som faktisk skjedde, hadde jeg allerede "under kontroll". Så jeg kunne faktisk slappe av etter den første svingen og føle at jeg hadde roen til å finne rytmen min. Et sånt kort øyeblikk av ro kan jeg ikke huske å ha hatt i et tett løp før. Så fremgang på to forskjellige fronter når det gjelder nervene – det var ikke dårlig for et første forsøk!